Honning

Vår honning er det som kalles sommerhonning. Den består av mye bringebærhonning og resten lokale sommerblomster

Geiter

Vi har hatt Boergeiter siden sommeren 2010. Valget falt på Boergeiter som er en afrikansk kjøttgeit, også kalt ammegeit, fordi de skulle være enklere å gjerde inne enn norsk fjellgeit. Vi lærte fort at hvis en geit vil ut, så kommer den ut. Særlig hvis det er god mat på utsiden. Vi har til og med hatt en bukkekilling som tråkket ned strømgjerde og sto på det til alle hadde gått ut, for så å stå på gjerdet til alle kom seg inn igjen. Dette betyr at de er utrolig smarte, og vi er utrolig glade i alle geitene våre. Alle har selvsagt navn, i tillegg til lovpålagte øremerker med nummer.

Avlsbukken heter i øyeblikket Langøre. Hans forgjengere het Bruce og Bukken. En fullvoksen bukk kan veie 110 kg, mens en geit kan bli 80 kg. Sjefen i flokken er Månestråle, datteren til vår første geit som het Sjefen. Sjefen, Kakao, Hotlips og Einos kom alle fra Glittre gård i Hakadal. Tomas og Kjell har vært utrolig hjelpsomme, og bistått med akutt telefonrådgivning ved vriene kjeinger (fødsler). Kjell er alltid like rolig, og ting går bra. Våren 2018 var det Una som fikk telefon fra en litt skremt geitebonde, som skulle ta imot sine første killinger. Det var litt morsomt og nå ha den andre rollen. Da var det Una sin tur til å stå helt rolig og gi råd. Alt gikk forøvrig fint med geit, killing, og ikke minst bonden.

Store deler av familien synes kjeinga er masete, men da koser Una seg i fjøset og er i sitt ess. Killinger er de mest morsomme og søte vesener som finnes. I fjøset har vi hver vår mye besøk av naboer, barn og barnebarn av naboer, kollegaer med barn og skoleklasser fra Steinerskolen på Kambo. På denne skolen har alle våre fire barn og fem fosterbarn gått.

Geitene spiser aller helst busk og kratt. Noen bruker de også til å rydde hogstfelt da grantrær kommer langt ned på spiseseddelen.Vi tilbyr dagsleie fra 8-10 geiter om gangen og oppover. Men de kan ikke være alene da de er flokkdyr.  NoFence har GPS sender som registrerer grensene for hvor geitene kan gå. De får først 2 stigende lydsignaler før de får et støt hvis de ikke snur. Loggen på klavene viser hvor fort geitene lærer. Som oftest ser vi hele flokken snu og løpe inn igjen når den første får et lydsignal.

Skinn

Utleie av geiter

Boergeit har myke fine skinn, ikke som norsk melkegeit som har ragg. Perfekt til sitteunderlag, eller til å sy ting av eller bare til pynt.

Trenger du 10 krattryddere så er geiter perfekt. De trenger ikke gjerde, for våre geiter bruker NoFence, GPS sendere med lydsignaler.

Kjekjøtt

Årets kjekjøtt er klart for utlevering. Luksusdelt av hafjellslakteri.no

Send SMS til 95800937

Høner

Alle våre høner er frittgående. Vi finner de oppunder låvetaket, i et tre eller i åkerkanten. Favorittstedet over alle steder er geitefjøset. Vi har hatt høner i mange år, og har nå 3 flokker;

En flokk med gårdsmix som holder seg ved like med å ruge ut nye kyllinger selv hver sommer. De hønemødrene er ikke til å yppe med.

Så har vi vikinghønene våre, også kalt Islandshøns. Her henter vi ferskt genmateriale fra genbanken på Hvam. Disse hønenes forfedre sies det at vikingene hadde med seg i sine skip for å få egg underveis på lange tokt slik at de unngikk mangelsykdommer. Noen av disse hønene ble satt igjen på Island. Naturlig nok kom det ikke så mange andre høner flyvende til Island, så disse hønene er den dag i dag veldig like de vikingene satte igjen. Nå er vi så heldige at noen har hentet hjem noen av disse hønene så vi slipper å reise til Island.

I 2019 foreslo Una sin gode venn Finn.no en annonse fra Konsmo med Pavlovskaya rugeegg og kyllinger. Bildene talte for seg, så en snau uke etter kom egg i posten. Nå tripper de morsomste hønene rundt. De er slettes ikke så skumle som de ser ut. I løpet av sommeren håper vi å etablere en flokk som legger «påskeegg». Det vil si flest mulig forskjellige farger på eggene.

Bier

Våren 2017 fikk vi våre fire første bikuber, selvsagt rosa. Biene er av blandingsrasen Buckfast. Disse sies å være de snilleste biene, og de mest svermetrege. Enkelt forklart så stikker de ikke av like ofte. Dette var begge deler viktig for Una som husker barndommens bier som ekstremt hissige. De ble ufrivillig en blanding av crainer og brune bier, ingen god blanding. Disse svermene satte seg ikke pent og ordentlig ytterst på en grein klar til å bli ristet ned heller. De foretrakk gjerne minst tre meter opp rundt stammen på treet. Da er de ikke like lette å riste ned igjen i halmkuben. Nå, noen stikk klokere, har vi fortsatt unngått sverming. Vi har lært at bier ikke liker lukten av geiter, da stikker de. Vi høster kun sommerhonning som biene henter fra blomster her i nærområde. Hovedsakelig er det bringebær, men også lokale sommerblomster. Honningen er ikke varmebehandlet.